Med bakgrunn i nedleggelsen av inneklimafagkompetansen ved FHI, spør NFBIB (14.februar 2023):
Ønsker helseministeren å svekke folkehelsen, øke presset på helsetjenesten og øke kostnadene?
FHI har besluttet å legge ned sin fagkompetanse på inneklima som en konsekvens av Regjeringens budsjettnedskjæringer. Dette vil medføre dårligere inneklima i skoler, barnehager og institusjoner, dårligere folkehelse og mer og dyrere behandling både i primærhelsetjenesten og i sykehusene. Beslutningen vil på kort og lang sikt også føre til dårligere folkehelse og økte kostnader.
Rapporten fra Helsepersonellkommisjonen foreslår et forskningsprogram som har en kostnad på 500 millioner kroner per år i ti år, til sammen 5 milliarder. En overordnet målsetning med programmet er at det skal bidra til arbeidsbesparende prosesser og personellbesparende teknologi for å unngå en kollaps i helsetjenesten p.g.a manglende personell.
Det er like viktig å forebygge sykdom for å redusere behovet for behandling. Det er derfor helt avgjørende at forebyggende helsearbeid prioriteres. Godt forebyggende arbeid kan være med på å redusere presset på helsetjenesten og behovet for arbeidskraft.1,5 millioner nordmenn sliter med astma og allergi og forekomsten er økende.
Vi oppholder oss 90% av tiden inne og eksponering for ulike stoffer i innemiljø antas å være deler av årsaken til økningen i denne sykdomsgruppen. Mennesker som har utviklet astma og allergi får forverring av symptomer i dårlig innemiljø. Også mennesker uten overfølsomhetssykdommer fungerer dårligere og får økt sykelighet i dårlig inneklima. Derfor er kompetansen om inneklima avgjørende i det forebyggende helsearbeidet. NFBIB er svært bekymret for konsekvensene av å legge ned FHI sitt fagmiljø for inneklima. Det er stort behov for et statlig kompetansemiljø for inneklima som kan sørge for oppdatert kunnskap, faglige normer og rådgivning til ulike aktører.
Hvem skal føre inneklimakompetansen og rådgivningen videre?
FHIs inneklimakunnskap skulle vært oppdatert og videreutviklet til beste for samfunnet, ikke avviklet? Inneklimagruppen i FHI koster ikke mange penger å drifte sammenlignet med kostnadene spart i bedre bygninger, drift av bygninger og bedre folkehelse.
Dokumentasjonen for inneklimaets betydning for barns helse – finnes blant annet i faktagrunnlaget: – Inneklima i skoler og barnehager, Helsemessig betydning for barn og unge av FHI og Helsedirektoratet, oktober 2016.
- Hvem skal oppdatere denne når ny forskningsbasert kunnskap kommer?
- Hvem skal gi objektive råd uten noen form for økonomiske bindinger i inneklimaspørsmål?
- Er det de private bedrifter og markedet som nå skal rådgi befolkningen?
Gjentatte kartlegginger av skoler etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. har vist at opp mot 40% ikke oppfyller kravene til det fysiske skolemiljøet. Noen elever tilbringer hele oppveksten på skoler som drives i strid med gjeldende lov og forskrift, og mange melder om hodepine, tretthet og luftveisplager. Med andre ord får ikke alle barn og unge oppfylt sin rett til det forskriftsmessige arbeidsmiljøet. Dette er ikke god forebygging og medfører økt sykelighet og redusert læring.
Tre viktige spørsmål blir:
- Hvem skal bistå kommuner, helseforetak og andre med råd om godt inneklima?
- Hvem skal gi råd til Stortinget og regjering, departement og direktorater om viktige prioriteringer fremover?
- Hvem skal gi råd til befolkningen om hvordan sørge for godt inneklima?
Det pågår nå et arbeid med en ny Folkehelsemeldingen. Norsk Forum for Bedre innemiljø for Barn (NFBIB) informerte i sitt høringsinnspill til Regjeringen Folkehelsemelding i 2022 blant annet om:
«God folkehelse starter i tidlige barneår.
God folkehelse legges fra tidlige barneår. Barn er mer følsomme/sårbare for luftforurensninger enn voksne. Spesielt de minste puster inn mer luft i forhold til kroppsvekt, har større grad av hånd-til-munnkontakt og er generelt dårligere til å unngå eksponering situasjoner. Med andre ord, må vi gi barn et godt innemiljø å vokse opp i. Den folkehelsen som legges til grunn i barneårene skal de bære med seg inn i voksenlivet, gjennom hele livsløpet.
For Folkehelse sett i et livsløpsperspektiv er det av største viktighet at barns start i livet blir så frisk som mulig med et godt innemiljø. Det gir grunnlag for en livslang god folkehelse».
Det stemmer dårlig med målsettingen i en folkehelsemelding at det nasjonale kompetansemiljøet i inneklima legges ned! NFBIB vil utfordre helseministeren og regjeringen til å satse på forebygging for å bedre folkehelsen.
I arbeidet med en ny folkehelsemelding er det nødvendig at det gis et løft av fagfeltet inneklima. Da er det nødvendig med solide fagmiljø for inneklima både i FHI og Helsedirektoratet.
NFBIB utfordrer helseministeren til å løfte og utvikle fagfeltet inneklima og det forebyggende helsearbeidet som en del av folkehelsearbeidet.
Med vennlig hilsen
Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn v/styret
Tore Andersen, Kristiansand, leder av NFBIB, pensjonert siv.ing. Helseavdelingen hos Fylkeslegen/Fylkesmannen i Vest-Agder
Jan Vilhelm Bakke, Gjøvik, PhD. pensjonert overlege, miljø og arbeidsmedisin, Arbeidstilsynet
Finn Levy, Oslo, pensjonert overlege, miljø og arbeidsmedisin, OUS
Marianne Bjerke, Fenstad, pensjonert seniorrådgiver, folkehelse i Helsedirektoratet
Rolf E. Hoaas, Trondheim, pensjonert VVS ingeniør, Trondheim kommune
Kai Gustavsen, Larvik/Oslo, fagsjef inneklima, NAAF