Fortsatt alt for mye til investeringer og alt for lite til vedlikehold!

I perioden 2015 – 2022 skulle norske kommuner årlig ha brukt 3 mrd kroner på vedlikehold av sine skoler, men de bruker i snitt kun 1,5 mrd kroner per år. Gjennom mange år gir det et kronisk vedlikeholds-etterslep som svekker økonomi, arbeidsmiljø, læring, helse, miljø og trivsel i skoler og barnehager. Verdiene i bygningsmassen synker. Årlig brukte de 13 mrd kroner til investeringer i skoler og barnehager, samlet 106 mrd kroner i perioden 2015-2022 mot 12 mrd i vedlikehold. Om de hadde styrket vedlikeholdet med 1,5 mrd kroner årlig kunne de fått en bærekraftig forvaltning av byggene og gode bygg. De ville likevel gjennomsnittlig sittet igjen med 11,5 mrd kroner årlig til nyinvesteringer.

Lite har skjedd de siste 20 år,  sier:

Fredrik Horjen, PhD, Daglig leder i Forum for Norges eier- og forvalterorganisasjoner (EFF) og nettverksrådgiver for Norsk Kommunalteknisk Forening, Jan Vilhelm Bakke, PhD, Pensjonert overlege Arbeidstilsynet.

Begge er med i redaksjongruppen i NFBIB.

Resultatet er nedslitte bygg med taklekkasjer og annen vanninntrengning som er mye dyrere å utbedre enn å hva et godt vedlikehold koster. Når forfallet blir for tydelig blir det satt i gang store rehabiliteringer som finansieres med investeringsmidler som øker kommunens kapitalutgifter mye mer enn hva et forsvarlig vedlikehold hadde kostet. Alle ser og skjønner dette, men det skjer allikevel hele tiden. Godt vedlikehold er god kommuneøkonomi og det er heldigvis mange kommuner som får det til. Statsbygg brukte til sammenligning 453 kr per kvm i 2023 til vedlikehold av sin bygningsmasse. (Årsrapporten for 2023). Det er over 3 ganger hva kommunene bruker til vedlikehold.

Er kommunene i ferd med å investere seg til fant?

Tross regelverk og tilsyn, hvorfor fortsetter kommunene å misligholde bygningsmassen og forvalte våre verdier så dårlig? Hvorfor er det så stor forskjell mellom staten og kommunene når det kommer til vedlikehold? Vedlikehold av kommunale skoler er like viktig som statens bygg. Hvorfor klarer ikke kommunene å ta vare på sine bygg?

Investeringsviljen er stor i kommunene. KOSTRA (kommune-stat-rapportering) er en stor database med tall for kommunene (Om KOSTRA – SSB). Den viser i perioden (2015-2023) en økning på 27,3 % i antall kvadratmeter til idrettsbygg (svømmehaller og idrettshaller). Dernest kommer kultur bygg med en økning på 15,6%, barnehager med 13,7%, administrasjonslokaler med 3%, skoler med en økning på 1,2 % og sykehjem med 0% (se tabell under). Den lave økningen i areal i skolebygg i perioden sett i sammenheng med den totale investeringen på (106 mrd. kr fra 2015- 2022) tyder på at kommunene bruker betydelige investeringsmidler til å ta igjen forsømt vedlikehold. Det blir kostbart og lite effektivt.

Barnas helse sviktes når kommunene har tilsyn med seg selv.
NFBIB (Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn, www.bedreinnemiljoforbarn.no) ga innspill til behandlingen av Folkehelsemeldingen på Stortinget 25. april 2023. Vi la stor vekt på betydningen av verdibevarende vedlikehold og uavhengig tilsyn.

Tilsynsmyndigheten, «Miljørettet helsevern», eies av kommunene som de fører tilsyn med. Kommunene tar lite hensyn til deres rapporter og råd. En tilsynsmyndighet kan ikke være underlagt tilsynsobjektene!

Hensynet til barn i skoler og barnehager har sviktet lenge. Nå kommer økte krav til vurderinger av barns beste i Utredningsinstruksen. «Det skal ikke lenger innføres reformer og store endringer som angår barn, uten at myndighetene har nok kunnskap om effekt og mulige utilsiktede konsekvenser av tiltak» (Barnets beste-krav inn i all ny politikk).

 Jan Vilhelm Bakke og Fredrik Horjen

Konklusjoner: 

• Kommunene må lære av dem som får til å vedlikeholde sine bygg
• Staten må pålegge kommunene regnskapsførsel som synliggjør verditapet av manglende vedlikehold, både for eierne (kommunene), allmennheten og Staten.
• Tilsynet må organiseres uavhengig av kommunene!

Les hele artikkelen her:

Vedlikehold av skoler og barnehager Fredrik JVB 23. august 2024